Menu

Lesevinduets nivåer og klassifisering

Lesevinduets lesehefter og faghefter har to ulike nivåklassifiseringer. Nivåene reflekterer ikke klassetrinn, og det med god hensikt. Elever i grunnskolen skal beholde motivasjon under lesingen, og ingenting er mer drepende for motivasjon og utholdenhet i lesingen, enn hvis en sjetteklassing får utdelt et lesehefte der det står 3.-trinn på. Det er med på å stigmatisere eleven, og bør unngås. Elevene er ikke dumme, og vet at de sliter med å lese. Å gi dem bøker definert slik, er det samme som å si at: “du er like dårlig til å lese som en tredjeklassing” – selv om det ikke er hensikten. Et triks er å maskere dette, men da bør man også passe på at eleven ikke får bøker som de hadde tidligere på lavere trinn. Da er man like langt. Elever gjenkjenner bøker og arbeidsoppgaver lett, og en del av dem sier heller ingenting om det, men tenker det i stillhet for seg selv – med resultat at læreren tror at eleven ikke vet om det, og “skaden” kan da bli større for eleven for at det vil pågå over tid uten at noen “vet om det”.

Lesevinduet har to ulike klassifiseringer på nivåene til Leseheftene og Fagheftene. Den ene er en klassifisering som går på tekstmengde og hyppighet av gjentakende ord og delsetninger. Det er feks. mindre lange ord (6 eller flere bokstaver) på nivå 1 og 2 enn det er på de andre nivåene. Sammensatte ord er også en del av dette, stumme lyder, konsonantopphopning, jeg-sentrerte tekster på lavere nivå, samt kompliserte konsonantopphopninger. Lesevinduets klassifisering på heftene ser du på heftenes nivåtall og fargekode for heftet (se heftene “julen” under). Alle lesehefter og faghefter på nivå har 1-2 linjer pr. side som hovedregel. På nivå 2 er det 2-3 linjer, ofte 3. osv. (se eget skjema for klassifiseringen lenger nede på siden med grunnleggende utgangspunkt for på nivåene).

Over ser du et eksempel på et faghefte som har alle nivåer i klassifiseringen. Disse finner du gratis i ressursbanken: Elevens verden på bokmål. og bør studere nærmere for å se denne sammenhengen bedre.

LIKS står for Lesbarhetsindeks, og er brukt i Sverige og Danmark oftere enn i Norge. I en tidligere samtale med Jørgen Frost anbefalte han meg å benytte LIKS som utgangspunkt for å finne tekstenes lesbarhet/vanskelighetsgrad. På lix.se kan du lime inn en hvilken som helst tekst du har funnet på nett, eller i elektroniske dokumenter og analysere denne selv. Noe av beregningen som gjøres for å finne ne LIKS-verdi er blant annet å måle hvor mange ord i teksten som har 6 bokstaver eller lengre, men også hyppigheten av enkeltord måles. Eksempelvis kan en tekst som er dobbelt så lang som en annen, ha en mindre LIKS-verdi og defineres som mer lettlest enn samme tekst som har færre ord. I lengre teksten gjentas enkelte ord oftere og kan da bli sett på som lettere.

De fleste tekster på lesevinduet.no vil være opp under LIKS 30 og ikke over når det gjelder nivåbaserte lesehefter og faghefter. Unntak kan forekomme, da enkelte temaer krever større hyppighet av lange og vanskeligere ord, spesielt fagtekster. Det vil si at de fleste hefter har en vanskelighetsgrad som vil være innenfor definisjonen av “Veldig lettlest, barnebøker“. Under ser du LIKS-tabellen for brytningspunktene mellom hva som anses som veldig lettlest, lettlest, middels lettlest, vanskelig og veldig vanskelig. Vi forholder oss i utgangspunktet her på inntil LIKS 30- øverste og lettleste kategori. LIKS-verdien på lettlestheftene finner du på heftenes bakside (øverst på arket) og under nedlastingsikonet på nettsiden for det aktuelle heftet. Disse heftene har også en LIKS-dokumentasjon som ikke bare viser LIKS-verdien, utrengning/beregning, men du får også en liste over alle setninger, og frekvensordliste over ALLE ord i heftet. Dette er et verktøy du kan ha god nytte av. For her kan du kopiere og lime inn setningene og enkeltord som heftet baserer seg på, og lage feks: setningspuslespill, rimord med utgangspunkt i heftets innhold, klappe stavelser, ordne diktater/hentediktat mm. Bruk LIKS-dokumentasjonen aktivt som et verktøy, og ikke bare et “studie”.

LIKS-tabell – vanskelighetsgrad

< 30 Veldig lettlest, barnebøker
30 – 40 Lettlest, skjønnlitteratur, populærmagasiner
40 – 50 Middels vanskelig, normal avistekst
50 – 60 Vanskelig, normalt for offisielle tekster
> 60 Veldig vanskelig, byråkratnorsk

Lesevinduets klassifisering av nivådifferensierte lesehefter og faghefter.

Alle våre lesehefter (av alle typer) har 13 tekstsider.

Jeg vil understreke at heftene på nivåene 1-3 kan passe godt for småtrinnet hvis man baserer seg på elever som har leseutfordringer av ulik grad. For elever som går i første klasse, kan alfabetheftene være flotte 90%-tekster / når de er i ferd med å knekke lesekoden, og er i stand til å lydere ut ordene og lese setninger med eller uten hjelp. Lese- og fagheftenes nivå 1 kommer etter alfabetheftene i progresjon. Derfor kan man kanskje kalle alfabetheftene nivå 0 – uten at det er definert på Lesevinduet. Nivå 4-6 har fra ca. 5 linjer til 9-10 pr. tekstside og kan på nivå 6 gå godt over 500 / 600 ord til sammen i heftet.

Det er som er spesielt med fagheftene våre er at uansett hvilket nivå du leser på, så er det akkurat de samme oppgavene bakerst i heftene. Slik kan alle som leser “samme tekst” men på ulikt nivå, finne de samme svarene, uten at de får følelsen av unødvendig stigmatisering. Selvfølgelig vil det være stor forskjell på innholdet i teksten for den som leser om “julen” på nivå 1, versus den som leser om “julen” på nivå 6. Økt tekstmengde betyr også økt mengde av tilleggsinformasjon, og derfor kan oppgavene i heftet for en leser på nivå 6 oppfattes som lette. Det er da fornuftig å gi elever på feks. nivå 6-hefter, tilleggsoppgaver til oppgavene i disse heftene.

Noen hefter har refleksjonsspørsmål, eller spørsmål som man ikke direkte finner i teksten, men som man kan tenke seg til. Noe informasjon kan ligge i bildene i heftene, eller være allmennkunnskap som “På hvilken dato er julaften?” I “julen” så har siste bildet en kalender på veggen det står 24 på. Men på nivå 1 står det ingenting i teksten om hvilken dato julaften er. Mens det på nivå høyere står skrevet. Dette kan elevene godt oppdage selv, eller med rettledning fra lærer være med å oppdage hvis en selv ikke gjør det.

Heftene må sees ut fra elevens egne leseferdigheter og ikke en felles klasselesing på samme nivå. Elevene skal ha tilpasset opplæring også i lesing, og det er her heftene kommer inn. Har man elever i klassen som er veldig flinke til å lese, så er ikke leseheftene våre nødvendigvis de rette for disse elevene. Men tekster med riktig utfordring for elever uten spesielle leseutfordringer er heller ikke vanskelig å finne. Er barnebøker for lette for eleven, gi eleven noe i ungdomsbøker / Young Adult-kategorien. Lesevinduets lesehefter er for elever i grunnskolen som har en form for lese- skrivevansker, og da har man flere nivåer å velge blant (Det betyr ikke at lesedyktige elever ikke kan jobbe med nivå 6, men man må huske at også de skal ha riktig utfordring ut fra eget ståsted – men nå er ikke det disse elevene som kommer til å slite med lesing senere, heller).

Å klassifisere nivåer i lesetekster er ingen enkel øvelse. Alle versjon av ulike lesenivåer vil ha styrker og svakheter. På lesevinduets hefter bør både vår egen klassifisering og LIKS sees i sammenheng.

Lesevinduet.no