Leseopplæringen klarer ikke alltid å fange opp alle utfordringer elevene har i forbindelse med leseutvikling og ordavkoding. Noen elever har lese- og skrivevansker, andre har konsentrasjonsvansker og spesifikke lesevansker/læringsvansker. Alle elever er forskjellige, men alle skal ha mulighet til å få tilpasset undervisning. I denne artikkelen skal jeg si litt om de ulike intensive lesekursene og hvordan ulike produkter på Lesevinduet.no passer til ulike elevenes utfordringer.

Leseøvingsheftene:
Disse heftene baserer seg på elever som enten ikke klarer å forme de ulike lydene i munnen i uttalen, eller rett og slett trenger grunnleggende lydtrening i leseutviklingen. Denne serien med hefter er snart fulltallige (16 av 24 ferdige) og brukes av logopeder landet rundt. Heftene legger enkeltlydene til grunn koblet med stavinger samt en kort tekst som i LIKS-sammenheng ligger rundt 10 og er et slags “mini-lesekurs/lydøving” for yngre elever eller andre eldre elever som henger etter i uttale og lesing. Alle leksjonene har lydbok tilknyttet seg.

Lydspill: førstelyd
Bruk spill i øving på førstelyd, gjerne i tilknytning til Leseøvingsheftene. Spillene er basert rundt stigespillet og ved gjennomføring gjelder de samme reglene. Siden stigespillet tar for seg ulike ord med førstelyd, er poenget med spillene at spillerne leser høyt (hvis de kan lese) eller sier høyt ut fra bildet, ruten de lander på og rutene de passerer. Korreksjon av uttale er her avgjørende for fremgang i lyd-/lesetreningen. Bare korreksjon gir eleven bevissthet rundt egne ferdigheter i uttale av ordene og lydene. (17 spill i alt)

Alfabethefter:
Disse heftene har tre ulike nivåer og baserer seg på førstelyd med innslag av midtlyd og sistelyd. Heftene passer godt til elever i 1. klasse som har brutt lesekoden. Heftene anbefales i første omgang som egenlesing eller 90%-lesing som mange kjenner til. Sammen med arbeidsheftene blir disse alfabetheftene også et viktig bidrag i leseutviklingen til elevene. (70 hefter i alt)

Arbeidshefter:
Arbeidsheftene er under utvikling men noen er allerede publisert. Disse heftene gir avkodings- og lesetrening opp mot de ulike ordene og lydene det fokuseres på i alfabetheftene. Arbeidsheftene er utarbeidet i samråd med PPT for å gi de riktige oppgavene i forhold til Jørgen Frosts ABC-fase og forskningen til Vigdis Refsahl (helhet-del-helhetslesing). Øving i leseflyt er også en del av heftene.

Lesekurs A:
Intensivt lesekurs A er i utgangspunktet lesekurs for småtrinnselever (3. og 4. trinn) men kan godt passe til enkelte elever også på mellomtrinnet som har større utfordringer i lesingen enn elevene som følger Lesekurs B. Dette kan også være elever med minoritetsspråklig bakgrunn, som trenger lettere tekster. Alle tekstene har LIKS-beregning som betyr at tekstene er gradert etter en lesbarhetsindeks. LIKS 30 er et eksempel på at teksten er en normal barneboktekst. Leksjonene i Lesekurs A ligger rundt LIKS 15. Det vil si mye enklere enn en normal barneboktekst. Disse leksjonene har også større representasjon av selvsentrerte tekster (jeg-form) noe som yngre elever fatter større interesse rundt, alderen tatt i betraktning. Det anbefales minst 6-7 ukers intensivt lesekurs med 4 deltakere i hver runde. 6-8 timer i uka er ifølge Vigdis Refsahl et mininum i tillegg til antall uker, for at kursene skal være intensive.

Alle tekstene har en logisk brist som elevene kan finne, og i Lesekurs A er de lettere å avsløre dersom man følger godt med under lesingen. Lesekurs A har jeg nylig startet opp med og det er når denne artikkelen skrives, 3 Lesekurs A-leksjoner, men nye kommer framover. Lydbok og hentediktat er inkludert i alle leksjoner.

Lesekurs B:
Leksjonene i intensivt Lesekurs B ligger rundt LIKS 18-24. Det vil si en del enklere enn en normal barneboktekst, men vanskeligere enn Lesekurs A-leksjonene, og passer godt for elever på mellomtrinn, men også ungdomsskolen. Eldre minoritetsspråklige elever som har komme lenger enn Lesekurs A eller voksne som har leseutfordringer kan også ha nytte av disse. Både Lesekurs A og B er utviklet etter samme modell, også i samråd med PPT i forhold til Jørgen Frosts modell i helhet-del-helhetslesingen. Tekstene her er litt mer omfattende enn Lesekurs A-tekstene og en side lengre tekst. Lesekursene bygger rundt trening i avkodingen og kan lett tilpasses flere oppgaver, som for eksempel setningspuslespill med teksten som utgangspunkt. Det anbefales minst 6-7 ukers intensivt lesekurs med 4 deltakere i hver runde. 6-8 timer i uka er ifølge Vigdis Refsahl et mininum i tillegg til antall uker, for at kursene skal være intensive. Er det færre timer og færre uker, kan kurset knapt kalles intensivt. Dette er det viktig at ledelsen ved hver skole er bevisst på, for elevene på disse kursene trenger daglige drypp av denne lesetreningen. Da er ikke pengesekken, det som skal stoppe at gjennomføringen blir god nok i henhold til forskningen. Dette bør det satses på. (14 leksjoner pr. i dag – og det skal bli ca. 70 i alt for mellomtrinnet / u-skolen. I snitt legges det ut én leksjon i uka av A og B).

Alle tekstene har en logisk brist som elevene kan finne, og i Lesekurs B er de mer skjulte enn i Lesekurs A. Noen er kunnskapsbaserte (eksempel blåbær på våren, eller at kaniner spiser kjøtt?), mens andre rent logiske (man bruker ikke dykkermaske for å beskytte ørene), og kan avsløres dersom man følger godt med under lesingen. Elever som ikke oppdager logisk brist kan også ha problemer med å huske innholdet i teksten, eller slite med konsentrasjonsvansker. Jakten på logisk brist i teksten kan det fort gå sport i, for elevene. Lydbok og hentediktat er inkludert i alle leksjoner.

Klasselesekurs:
Klasselesekurs holdes for en hel klasse i ca. 3 uker, og helst i forbindelse med at elever som avslutter et intensivt lesekurs B, kommer tilbake til klassen (Altså på mellomtrinnet eller ungdomsskolen). Da har disse elevene lært seg en strategi som de trenger å få videreført når de kommer tilbake i ordinærundervisningen. Det er etter min mening en av de store utfordringene som skolene som kjører intensive lesekurs har i dag, for de må få kunne bruke verktøyet de lærer på intensive lesekurs. Forskning viser (Refsahl) at det har liten nytte med intensive lesekurs, dersom elevene ikke følges opp i klassene av alle lærere, der de får vedlikeholdt avkodingsstrategiene til daglig. Det skal ikke være slik at de intensive lesekursene blir det eneste disse elevene møter i det videre arbeidet med leseutviklingen sin. Det er alle læreres ansvar å tilpasse opplæringen til elevene, og skal ikke være overlatt til lesekurslærerne alene for deretter å bli glemt frem til at de samme elevene kommer tilbake til et nytt intensivt lesekurs flere måneder senere.

Hele klassen deltar i klasselesekurs, og alle har behov for identifisering av stavelser, repetere avkodingsstrategier, for vanskelige ord og tekster vil de møte hele tiden mens de er i grunnskolen og videregående skole. Det sitter også elever på videregående skole i dag som har grunnleggende avkodingsvansker. Å sikre at man gjør en innsats i hel klasse med klasselesekurs er derfor ikke bortkastet tid, selv ikke for de sterke leserne. Sterke lesere vil alltids klare seg godt, og det gjør noe med gråsoneelever og elever som er på intensive lesekurs, at også hele klassen deltar i en avgrenset periode på klasselesekurs. Elever på intensive lesekurs vil da se at de ikke er alene om å måtte jobbe med de samme strategiene, og de blir “ekspertene” når de kommer tilbake til klasserommet for å løse de samme oppgavene som resten av klassen, selv om tekstene er mye vanskeligere enn de har hatt på lesekursene. Strategiene er der, og hvis læreren tilpasser leseleksene (mindre tekst) på klasselesekursene, så vil de fleste elever tjene godt på å prøve seg på vanskeligere tekster. Lydbok og hentediktat følger med også på klasselesekursleksjonene, og kan brukes i ordinærundervisningen.

Det er laget en lærerveiledning til klasselesekursene og det jobbes iherdig med lærerveiledning til de intensive lesekursene.

Jeg håper dette ga et lite innblikk i noe av essensen som Lesevinduet.no er.

Alt godt!
Martin Fyrileiv